Magnus Granath

Hadde jeg hatt lav nok moral, kunne jeg oppsøkt TV 2-journalister med skjult mikrofon og gjort hemmelige intervjuer over en øl eller fem. Jeg hadde ganske enkelt fått dem til å jazze med meg på utspillmessige minusvarianter som hadde fått Hårek Hansens rasisme til å blekne. Det er kjempelett. Jeg ønsker å verne om den private samtalen, jeg. Ikke bare kildevernet og presseetikken. Det må være mulig å prate med folk og journalister uten å hele tiden snakke som om man taler for en pressekonferanse. For en begredelig ytringskultur vi i så fall får. Så har jeg heller aldri sagt at hverken skjult kamera og mikrofon, eller sitering fra offentlighetsunnvikende samtaler (med stor samfunnsmessig betydning), ALDRI kan være presseetisk forsvarlig, men det bør være meget høy terskel for dette – og i hvert fall i en hemmelig, pågående intervjusituasjon, der journalisten rent faktisk løpende intervjuer en person som ikke vet det. Altså jazzer hun opp situasjonen i en polemikk hun selv har bidratt til å skape rundt et alkoholisert bord, men der bare journalisten vet at hele Norge ser på. Hun kunne mange ganger orientere om at et intervju var i gang, men valgte igjen og igjen å droppe det. Dette er (igjen) manipulerende oppførsel fra TV 2, en måte å fremstille seg selv god på – og motstanderen dårlig – i et helt annet spill enn den uvitende intervjuede noen gang meldte seg på. Det er kjempelett å selv komme best ut av en sånn situasjon, og der man misbruker en enorm mediemakt på en slik måte at det går utover hele pressen som institusjon. Det er svakt, ondt, synd og beklagelig. kampanje.com/premium/skjulte…