Willonfire🔥| ♻️⚛

Norsk bistandsforvaltning opplever en markant økning i registrerte varsler om mulige økonomiske misligheter, som omfatter alt fra mangelfull dokumentasjon til underslag og korrupsjon. En fersk gjennomgang av meg i iNyheter viser at Utenriksdepartementets sentrale kontrollenhet registrerte 152 nye varslingssaker i årets ni første måneder, mot 116 i tilsvarende periode i 2025. Det tilsvarer en økning på 31 prosent. Samtidig har antallet avsluttede saker med grunnlag for reaksjon steget fra 35 til 51, en økning på nær 46 prosent. Økningen skyldes ikke flere varsler om seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering. Det ble registrert 22 slike saker i begge periodene. Antallet øvrige varslingssaker økte derimot fra 94 til 130, tilsvarende 38,3 prosent. Ifølge UD gjelder de fleste av disse mistanke om økonomisk mislighold. Til sammen ble 153 saker avsluttet i årets ni første måneder, mot 96 i samme periode i fjor. Gjennomgangen viser også at 8,76 millioner kroner er tilbakeført etter økonomiske misligholdssaker hittil i år. Det er 12,4 prosent mindre enn i tilsvarende periode i 2025, til tross for at antallet registrerte varslingssaker har økt betydelig. Utviklingen skjer etter at Riksrevisjonen har rettet omfattende kritikk mot kontrollen med norsk bistand, deriblant vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og følger opp økonomiske misligheter. Et særlig interessant funn var at forvaltningen i liten grad hadde undersøkt hvorfor antallet innrapporterte mistanker om økonomiske misligheter var så lavt. Dermed kan den kraftige økningen i registrerte saker også være et tegn på at flere forhold nå kommer frem i lyset. Blant svakhetene Riksrevisjonen trakk frem var mangelfulle risikovurderinger, utilstrekkelig dokumentasjon og mangler ved kontrollen før bistandsmidler ble utbetalt. Halvannet år senere var mange av forbedringstiltakene fortsatt ikke gjennomført. I juli 2026 avdekket Norads egen internrevisjon at bare fire av 17 planlagte tiltak mot økonomisk mislighold og korrupsjon var fullført. Revisjonen viste blant annet manglende forankring på ledernivå, uklare ansvarsforhold og utilstrekkelig oversikt over hvor risikoen for økonomiske misligheter var størst.